ASTM A254 kobbersølte stålrør

Denne standarden utgis under den faste betegnelsen A 254; tallet umiddelbart etter betegnelsen angir året for opprinnelig vedtak eller, i tilfelle revisjon, året for siste revisjon. Et tall i parentes angir året for siste gjenvedtak. Et overskuddsepsilon (e) indikerer en redaksjonell endring siden siste revisjon eller gjenvedtak.

1. Omfang

1.1 Denne spesifikasjonen omfatter dobbeltvegget, kobbersveiset stålrør som er egnet for generelle tekniske bruksområder, særlig innen bilindustrien, kjøle- og fryseapparatindustrien samt ovnsindustrien, for drivstofflinjer, bremselinjer, oljelinjer, varme- og kjøleenheter og lignende.
1.2 Verdiene oppgitt i tommer-pund-enheter skal anses som standarden.

2. Referansedokumenter

2.1 ASTM-standarder:

A 370 Testmetoder og definisjoner for mekanisk testing av stålprodukter2
E 30 Testmetoder for kjemisk analyse av stål, støpejern, open-hearth-jern og smijern3
E 59 Praksis for prøvetaking av stål og jern til bestemmelse av kjemisk sammensetning

2.2 Standard fra Society of Automotive Engineers:

J 533 Flenser for rør

3. Bestillingsinformasjon

3.1 Bestillinger på materiale i henhold til denne spesifikasjonen bør inkludere følgende, slik at det ønskede materialet beskrives tilstrekkelig:

3.1.1 Mengde (fot, meter),
3.1.2 Materialebetegnelse (kobbersveiset stålrør),
3.1.3 Type, der det er nødvendig (se Fig. 1) (normalt angis ikke typen),
3.1.4 Størrelse (ytre diameter og veggtykkelse; normalt skal ikke innvendig diameter angis),
3.1.5 Lengde (spesifikk eller tilfeldig),
3.1.6 Renslighet av innvendig overflate der det kreves (se Avsnitt 8),
3.1.7 Ekstern belegg, der det kreves (se Avsnitt 7 og Tilleggskrav S2), og
3.1.8 Spesielle eller tilleggskrav eller unntak fra spesifikasjonen.

4. Fremstilling

4.1 Stålet kan fremstilles etter hvilken som helst prosess.
4.2 Hvis kjøperen krever en spesifikk smelteprosess, skal dette angis på bestillingen.
4.3 Primærsmeltingen kan inneholde separat avgassing eller raffinering og kan etterfølges av sekundærsmelting, for eksempel elektroslaggomsmyrting eller vakuumbuesmelting. Hvis sekundærsmelting benyttes, defineres varmen som alle støpeklumpene som omsmelteres fra én primærvarme.
4.4 Stål kan støpes i støpeklumper eller strømlinjeformes. Når stål av ulike kvaliteter strømlinjeformes etter hverandre, kreves identifikasjon av det resulterende overgangsmaterialet. Produsenten skal fjerne overgangsmaterialet ved en anerkjent metode som definitivt skiller de ulike kvalitetene.
4.5 Rørene skal fremstilles ved å rulle stålstriper til rørform og deretter kobbersveises i en reduksjonsatmosfære.
4.6 Rørene skal konstrueres som vist i Fig. 1.
4.7 Rørene skal testes tilstrekkelig etter sveising av produsenten for å sikre at de er tette og frie for skadelige feil.

5. Kjemisk sammensetning

5.1 Stålet skal oppfylle kravene til kjemisk sammensetning som foreskrevet i Tabell 1.

Tabell 1 Kjemiske krav

5.2 Varmeanalyse—En analyse av hver varme stål skal utføres av stålprodusenten for å bestemme andelen av de angitte elementene. Hvis sekundærsmelteprosesser benyttes, skal varmeanalysen baseres på én omsmeltet støpeklumpe eller produktet av én omsmeltet støpeklumpe fra hver primærsmelting. Den således fastsatte kjemiske sammensetningen, eller den som bestemmes ved produktanalyse foretatt av rørprodusenten, skal oppfylle de angitte kravene.
5.3 Produktanalyse—Rør av denne kvaliteten produseres vanligvis av rimmed- eller cappet-stål, som kjennetegnes av manglende jevnhet i sin kjemiske sammensetning. Av denne grunn er det ikke hensiktsmessig å avvise produktet på grunnlag av produktanalysen, med mindre misbruk tydeligvis er påvist.
5.4 Analysemetoder—Metodene beskrevet i Testmetoder E 30 skal brukes ved tvisteløsning. Det skal tas hensyn til tilstedeværelsen av kobbersveisemetall.
5.5 Prøver for produktanalyse—Med unntak av spektrografisk analyse skal prøvene tas i samsvar med Praksis E 59.

6. Mekaniske krav

6.1 Trekkeprøve—Trekkeegenskapene til rørene slik de er fremstilt (før kaldbearbeiding) skal oppfylle kravene spesifisert i Tabell 2.

6.1.1 Prøvene og trekkeprøvene som kreves skal utføres i samsvar med Testmetoder og definisjoner A 370.
6.1.2 Prøvene skal testes ved romtemperatur.
6.1.3 Testprøvene skal tas fra endene av ferdige rør før deformering, oppvingling, ekspansjon eller andre formningsoperasjoner, eller før de kuttes til lengde. De skal være glatte i endene og fri for grat og feil.
6.1.4 Hvis noen testprøve viser feil eller mangelfull bearbeiding, kan den forkastes og erstattes med en ny prøve.
6.1.5 Utbyggingsgrensen skal bestemmes som den som tilsvarer en permanent offset på 0,2 % av målelengden på prøven, eller en total strekk på 0,5 % av målelengden under belastning.
6.1.6 Hvis strekkeprosenten på en testprøve er lavere enn spesifisert, og en del av bruddet ligger mer enn 3⁄4 tomme (19,0 mm) fra midten av målelengden, som indikert av streker på prøven før testing, tillates en ny test.

Tabell 2 Trekkekrav

6.2 Flateprøve—Et stykke rør, minst 21⁄2 tommer (64 mm) langt, skal tåle å presses flatt mellom parallelle plater til de indre vegger berører hverandre uten å sprekke eller vise andre feil.
6.3 Ekspansjonsprøve—Et stykke rør på omtrent 4 tommer (100 mm) skal tåle å utvides over en konisk mandril med en helling på 1:10 til den ytre diameteren ved det utvidede enden øker med 20 % uten å sprekke eller vise andre feil. (Før ekspansjonsprøven skal røret kuttes rett, krones og avgrates. Det skal holdes fast og rett i formen, og trykket må føres langs rørets akse.)
6.4 Bøyeproøve—Det ferdige røret skal tåle å bøyes med en radius langs midtlinja som tilsvarer tre ganger rørets ytre diameter uten å knekke, sprekke eller utvikle andre feil når passende bøyeverktøy brukes.
6.5 Trykkprøver—Hvert rør skal kunne tåle, uten å sprekke eller lekke, en av følgende to trykkprøver:

6.5.1 Et intern hydrostatisk trykk som utsetter materialet for en minimumsfiberstress på 16 000 psi (110 MPa). Hydrostatisk trykk bestemmes etter følgende formel:

P = 2St/D
der:
P = hydrostatisk trykk, psi (eller MPa),
S = tillatt fiberstress, 16 000 psi (110 MPa),
t = faktisk veggtykkelse på røret, tommer (eller mm), og
D = faktisk ytre diameter på røret, tommer (eller mm).

6.5.2 Et undervannstrykk på mellom 225 og 250 psi (1,55 til 1,73 MPa).

7. Belegg

7.1 Rørene kan leveres med et kobberbelegg på både innvendig og utvendig overflate, etter produsentens valg.

8. Renslighet av innvendig overflate

8.1 Når renslighet av innvendig overflate er spesifisert av kjøperen, skal rør til visse bruksområder, som kjølekondensatorer, oppfylle følgende krav til innvendig renslighet:

8.1.1 Når et stykke rør vaskes innvendig med redestillert kloroform eller redestillert 1,1,1-trikloroetan, skal resten som gjenstår etter fordampning av løsningsmiddelet ikke overstige 1,25×10⁻⁴ g/tomme² (0,194 g/m²) av innvendig overflate. For å utføre testen helles 100 mL løsningsmiddel gjennom røret og samles opp. Den totale lengden av røret som testes skal ikke være mindre enn 40 fot (12 m), selv om denne totallengden kan oppnås ved å vaske flere separate stykker og helle det samme løsningsmiddelet gjennom hvert stykke etter hverandre. Fordamp løsningsmiddelet i et dampbad eller varmtvannsbad, og tørk ved 110°C (230°F) til all fuktighet er fjernet.

8.2 For å opprettholde dette nivået av renslighet under transport, håndtering og lagring, kan kjøperen be produsenten om å forsegle rørets ender med lokk eller propper.

9. Dimensjonstoleranser

9.1 Rørene skal overholde de tillatte avvikene i Tabell 3, Tabell 4 og Tabell 5.
10. Arbeidsutførelse, finish og utseende
10.1 Ferdige rør skal være rene, glatte og runde både innvendig og utvendig, og skal være fri for rust, skala og defekter som forringer bearbeidingen og bruksanvisningen. Ferdige rør skal være tilnærmet rette.

TABELL 3 Ytre diameterkrav

TABELL 4 Veggtykkelseskrav

TABELL 5 Lengdekrav